Erlend O. Nødtvedt er redaksjonsmedlem i Vagant og har tidligere gått på Skrivekunstakademiet i Bergen. Diktsamlingen Harudes er hans første bok. Les han bidrag til bokpallen her.

Les mer om Harudes.

Papegøyen. Nr. 8.
av Erlend O. Nødtvedt

Kjære Paul, hva hvisker du
til lekepapegøyen på hotellrommet?
Inne i ditt eget gazzamania kan alt skje
og din far steiker feite pølser til frokost
hører meldingene om ulykker i Tyne Tunnel
            mens tåken siver innover Gateshead
hører han som Colin Hendry
suset av en usynlig ball i bue
over hodet

De siste minuttene alene
ved cornerflagget triksende, gråtende,
             Paul wants a cracker 
            Paul wants a cracker

Paul, kjære Paul, hvorfor felte du Thomas Berthold?
Papegøyen fløy inn den dagen
en ettermiddag i Torino, 1990
“there was no need to book at that stage”
knuste øyne
ser skjebnen besegles
av en gul papplapp opp av lommen
              Tre løver fulle
og dagen som aldri kom

”For me injuries don't come in threes, they come in 33s.”
Paul, hva du kunne blitt, hva du ble,
tre mann vekk, tre mann bak, en kule til foten støpt
papegøyedemonen flyr ikke over
St. James eller White Hart
her høres bare svusjet
fra forsvar som forbi fyker
og ballen som bankes
i nettet
           Størst føler du deg om kvelden
når du banker Sheryl på badet

Paul, kjære Paul,
papegøyen hermer, den snakker ikke
den gjentar bare din egen forfyllete ramse
du kaster den i veggen
på gulvet blir den liggende mellom tomflaskene

mellom hikstene er alt som høres bare
                        Gazza, min kjære Gazza